Løpende føtter  og glade barnestemmer høres fra det åpne vinduet. Og en pappa som ler. Og ei mor som heier. Hva er det som skjer? Jo, familien har andaktsstund. Og alle, både store og små, far og mor, femåringen og sekstenåringen er med.

– «Næh…» tenker du kanskje. «Er det mulig da?» Ja, det er mulig. Vi må kanskje bare ommøblere litt. Tenke litt annerledes. Og se mulighetene.

Av Jorunn Singstad Djupvik

Det er vel kanskje helt andre lyder vi er vant med i hverdagen. For å samle familien kan være krevende. «Æsj! Den maten liker jeg ikke!», «Kan ikke jeg heller spise på rommet?» eller  «Jeg er midt i et spill! Jeg kan ikke komme nå!» er vel kanskje mer vanlige hverdagsrefreng. Og ofte må vi igjennom både én og to forhandlingsrunder før familien er samlet. Barna lever mer og mer sine egne liv, etterhvert som de blir eldre. Og mange familier lever side om side under samme tak uten egentlig å være ordentlig sammen noen gang. Men å skape fellesskap i familien er viktig. Ja, kanskje viktigere enn noen gang. Det forebygger konflikter og gir styrke til hverdagen. Og det er mye som tyder på at det er der den aller viktigste trosformidlingen skjer. Ja, foreldre har to til tre ganger så stor påvirkning på barnas tro og verdier, enn det kirka og det kristne arbeidet har.

«Time out»

Jeg har vokst opp med familieandakten. Foreldrene mine samlet hele familien på faste tidspunkt i uka. Som barn skjønte jeg ikke så mye av det. Det eneste jeg skjønte, var at dette var stort alvor, og at vi måtte være stille. Og alvoret ble understreket av «andaktsstemmen» – faren min sluttet å snakke dialekt og forandret tonefallet. Jeg må innrømme at jeg ikke syntes andaktene var særlig morsomme. Den gammeldagse familieandakten var en monolog – og dermed ikke så barnevennlig. Men disse stundene gjorde allikevel noe viktig for oss som familie. De viste oss at foreldrene våre tok troen sin på alvor. De lærte oss å be. Og vi var sammen.

Samfunnet har forandret seg mye siden jeg vokste opp. Det er ikke mange igjen av de litt autoritære fedrene med «andaktsstemme», og å dele tro skjer ikke lenger på de voksnes premisser. Både i hjemmet og i samfunnet for øvrig, blir barna sett og lyttet til. Mange tenker at familieandakten har gått ut på dato – at andaktsordet er glemt og borte. Men andakt betyr ettertanke, og det trenger vi kanskje mer enn noen gang. Ja, både voksne og barn trenger «time out» midt i all aktiviteten, trenger stillhet og tid for ettertanke. Vi trenger at familien samles, trenger en arena der vi kan bygge fellesskap og være sammen om det aller viktigste.

Den kristne gruppa «Three crosses» har i en av sangene sine en strofe som sier: If you don’t teach the children, someone else will (Hvis ikke du lærer barna, vil noen andre gjøre det). I dagens multimediasamfunn bombarderes barna våre med informasjon, og de får en svært sammensatt religiøs påvirkning. Og vi som foreldre er de som er nærmest til å se hvor de står, hva de tenker og hva de trenger å undervises i. Vi er de rette til å være «åndelige ledere» for barna våre.

Hvordan?

Men hvordan skal disse samlingsstundene i familien se ut? For å finne ut det, er det viktig å finne ut hvor vi står – stille en slags «diagnose» på familien. For skal det kunne fungere, må en snakke et språk barna forstår, finne gode tidspunkt og ta utgangspunkt i barnas egen hverdag. Og det er utrolig mye lettere å samle familien hvis dere tar utgangspunkt i aktiviteter barna liker å drive med. Er dere for eksempel en familie med mye futt og fart, kan leker og konkurranser være et godt utgangspunkt. Og hvis barna deres liker formingsaktiviteter, finnes det mye morsomt som kan krydre samlingsstunda. Og her finnes mange variasjoner. Hvis det å samles er positivt og lystbetont, skaper det kontakt og en helt annen åpenhet for å kunne dele tro og ord fra Bibelen etterpå. Det fins mange gode og spennende produkter på markedet som kan hjelpe oss å fylle slike samlingsstunder med innhold. Foreldre kan slippe å tenke ut alt selv, og kan plukke og mikse opplegg og aktiviteter som passer for familien. Det trenger ikke å være så avansert, og det trenger ikke å vare så lenge om gangen. Hovedsaken er at vi setter av tid til å søke Gud sammen.

Latter, glade barnestemmer og ivrige føtter som løper over gulvet. Men hva er det de gjør? Hvordan blir dette ei andaktsstund? Jo, familien startet stunda med å bygge en bibelfortelling i Lego og prate om fortellingen. Så har de prøvd å lære seg ukas bibelvers, og nå er det stafett. De fester ett og ett ord av verset med klesklyper til ei snor – det første laget med riktig vers har vunnet. Etterpå setter de seg i en ring og lager «en god sirkel». Alle sier en god ting om den som sitter ved siden av seg. De avslutter med «popcorn-bønn» – en setning hver. Alle er med, og barna er de ivrigste. Å dele tro i familien trenger ikke å være kjedelig, men kan tvert imot bli en kilde til mye liv, latter og godt familiefellesskap.

 

Aktivitetene fra det første og siste avsnittet er hentet fra Alfa super – bibelleseplan for barn og familier fra Bibelleseringen. Der er det forslag både til bibelleseplan, leker, konkurranser og aktiviteter for hver uke. Se mer på: http://www.bibelleseringen.no/product-page/kopi-av-alfa-super-serie-2