«Tusen byar brenner ned, men eg har 4G. Med superduperhastighet, så eg kan sende ut. Min dypeste medlidenhet og kjenne fred oppe i min penthouseleilighet. Og eg trengar’sje se verden når alt eg har lyst å se e meg sjøl. Denne skjermen kommer til å bli det siste som eg ser før eg dør. Vekk meg opp.» Gabrielle vekker meg opp med denne låta.

Av: Svein Aksel G. Nakkestad

Jeg har ikke lyst til å være den kjipe gamlingen, men «vi må snakke om sosiale medier». Jean M. Twenge har skrevet ei bok om den nyeste forskningen på ungdom og unge voksne i USA. Først og fremst skriver hun om utviklingen fra rundt 2012, da smarttelefon og sosiale medier virkelig ble allemannseie.

Funnene i nasjonale undersøkelser i USA viser en dramatisk utvikling for selvmord. Det var 46% flere tenåringer som begikk selvmord i 2015 enn i 2007. Depresjonsraten økte med 50% for jenter og 21% for gutter fra 2012 til 2015.

Mest sannsynlig henger økningen i selvmord og depresjon sammen med inntoget av smarttelefoner og sosiale medier, skal vi tro Twenge. Hun viser frem en mengde grunner til hvorfor sosiale medier har en slik negativ effekt. Hun spør åpent om tilbakegangen i ansikt til ansikt sosialisering vil føre til at denne generasjonen vil få underutviklede sosiale evner. Hun hevder det allerede er undersøkelser som antyder at det er tilfellet.

Da Moses drøyde noen lange dager på fjellet sammen med Gud, så ble folket utålmodige og krevde at det ble laget en ny gud, som kunne lede dem. Aron bøyde av for presset og laget det de ville: en gullkalv.

Foreldre står også overfor et press. Barn og ungdom ønsker skjermenes umiddelbare tilfredsstillelse. Skjermene og sosiale medier bærer med seg mange gode muligheter, men de kan også bli en gullkalv.

En viktig del av det å bli moden som menneske og disippel, er evnen til å vente og til å bli var sin indre stemme og sin egen indre kreativitet. Hvordan skal man bli moden så lenge skjermene stadig drar blikket bort? Bort fra min indre ensomhet, bort fra blikket til medmennesker, bort fra Den Levende Gud. Det blir et effektivt hinder for utviklingen av en levende og moden tro og det å bli et modent menneske. Og hva skjer når en generasjon vokser opp uten virkelig å kjede seg?

Vi skal velge våre kamper med omhu. Denne kampen er en av de vi må vinne, for å bevare hjertene til våre barn og unge, og oss selv. Her handler det mye om at foreldre må ta vanskelige prater med sine barn og ta noen upopulære avgjørelser.

Twenge har en del tips til foreldre. Hun anbefaler at man utsetter inntoget av mobiltelefon, iPad, sosiale medier o.l. Etter hvert kommer det forventning om å få mobiltelefon for å kunne være i kontakt med foreldre og venner. Det vil ikke si det samme som at barna trenger smarttelefon. Gi dem en dumbphone, som ikke har internettmulighet. Da blir kontaktbehovet dekket, men man slipper tilgangen til spill, internettporno m.m.

En utfordring Twenge ser er også at mange unge sover med telefonen under puta. Dette ødelegger søvn, med alle de følger det medfører. En mulig regel kan være å ikke tillate mobiltelefon på rommet. Et annet tips kan også være å legge telefonen bort, lydløs, under måltider. En av utfordringene Twenge peker på er mangelen på ansikt til ansikt kommunikasjon. Felles måltider i hjemmet er uvurderlige arenaer for gode samtaler om livet og troen. Når mobiltelefonene stadig er fremme under måltider så ødelegges fokuset i samtalen.

Tid er en viktig faktor. Twenge skriver det er de som bruker to timer eller mer per dag på sosiale medier som står i faresonen for å utvikle psykiske lidelser. Begrensning i hvor mye man får bruke skjermer per dag er derfor et viktig tips.