Selger? Eller serviceperson?

Liker du selgere? Det er det mange som ikke gjør. – Sånne som går etter oss på gata og vil prakke på oss mobilabonnement eller Omega 3. Eller som overfaller oss når vi kommer inn i en klesbutikk og nesten blir med inn i prøverommet. For ikke å snakke om telefonselgere! De kan virkelig få sinnene i kok.

Av Jorunn Singstad Djupvik

De fleste av oss reagerer med avvisning og irritasjon, ja, kanskje til og med sinne når vi møter litt for ivrige selgere. De prøver å prakke på oss ting vi verken ønsker eller har behov for, og det på tidspunkt som passer veldig dårlig. Vi føler oss invadert. Det oppleves helt annerledes hvis vi trenger noe spesielt og kommer til en butikk der ekspeditøren er hyggelig, finner det vi har behov for og kanskje til og med gir god pris. Da møter vi ikke en selger, men en serviceperson.

Mange foreldre gjør den samme feilen som litt for ivrige selgere når de skal dele tro med barna sine. De prøver å formidle et budskap som de selv syns er veldig viktig, men tenker kanskje ikke nok over om de snakker barnas språk eller «treffer dem hjemme». Hvis foreldre i tillegg velger tidspunkt der barna er opptatt av noe annet, blir det som når en telefonselger ringer midt under middagen. De blir irriterte og protesterer.

Trass og motstand er en naturlig del av et barns utvikling, og det er jo viktig at vi som foreldre ikke lar oss styre av den. Men vi kan unngå å vekke mer trass enn nødvendig ved å ta utgangspunkt i barnas egne interesser og behov. For å nå fram til barna, må vi derfor finne ut på hvilken måte vi kan oppnå positiv kontakt med dem.

Å tegne et kart over situasjonen i familien, kan gi god hjelp. Hva er barna våre opptatt av? Hva liker de å drive med? Hva liker de absolutt ikke? På hvilke tidspunkt i uka fungerer familien best? – Og dårligst? Det gir et godt utgangspunkt for å finne tidspunkt, aktiviteter og formidlingsmåter som skaper kontakt slik at barna blir mer mottakelig for alt det viktige vi ønsker å formidle. Kontakten oppstår dessuten lettere dersom vi beveger oss inn på barnas arena, i stedet for å forsøke å dra dem inn på vår – at vi for eksempel beveger oss ned på golvet i stedet for å få dem til å sitte stille rundt et bord.

Mange tenker at barn er impulsive. Jo, de kan være det, men det er bare på deres egne premisser og innenfor deres egne trygge rammer. Hvis vi voksne plutselig har en time ledig og forsøker å samle barna, er barna ofte lite fleksible og de protesterer. De er i sin egen verden med lek og aktiviteter, og da virker de voksnes impulsive påfunn veldig forstyrrende. Det beste er derfor å gi beskjed i god tid slik at barna får forberedt seg på det som skal skje. Det er også til god hjelp å finne fram til gode hverdagsrutiner og faste tidspunkt for trosformidling. De fleste barn liker forutsigbarhet og rammer, og ved å etablere det unngår vi mye uro. Barn er forskjellige. Noen har «lopper i blodet» og greier knapt å sitte stille, mens andre er rolige og forsiktige. Skal en nå fram til dem, må en ta hensyn til det. Hvis vi tar utgangspunkt i noe de syns er gøy eller områder de behersker, gir det godt utgangspunkt for trosformidlingen. Det trenger ikke bare å være andakter, sang og bønn. Det er mye lettere å få barna til å sitte stille og lytte etter at de har gjort noe morsomt.

Bibelleseplanen Alfa super gir dere daglige bibeltekster og kommentarer og er fin å bruke sammen i familien. Sett av noen minutter ved sengekanten eller ved et måltid! I tillegg gir den idéer og gode innspill til samtalespørsmål, leker og aktiviteter familien kan gjøre sammen. Plukk og miks og finn deres favorittaktiviteter!

Lykke til!