Jeg har prøvd å lese i Bibelen.» Den unge moren kom bort til meg etter et seminar om bibellesing. «Jeg begynte forfra og det gikk bra i begynnelsen. Ja, da var det faktisk morsomt. Men så kom det tyngre og tyngre stoff, og jeg ramlet mer og mer av. Og da jeg begynte å leste om alle krigene, ble jeg både sint og kvalm! Jeg sluttet!» Hun hadde blitt med på en kampanje som oppfordret folk til å lese hele Bibelen på et år, og var nå oppriktig opprørt. Hun hørte på forkynnelse og hadde noen bibelvers hun var glad i, men å lese Bibelen på egen hånd, var det helt slutt på. Og hun var svært skeptisk til å lese Bibelen sammen med barna sine. Ja, hun var redd for at de skulle ta skade av det.

Av Jorunn Singstad Djupvik, redaktør og bibelinspirator i Bibelleseringen

I de årene jeg har jobbet som bibelinspirator, har jeg møtt mange som har et vanskelig forhold til Bibelen. Det er ei spennende og levende bok, men den inneholder også sprengstoff og dilemmaer. Og det kreves både innsikt og kunnskap å «svelge» en del av tekstene. Ikke alle er klar for å lese hele Bibelen. Skal en gjøre det, er det viktig å ha gode veiledere som kan svare på spørsmål og sette tekstene inn i den store teologiske sammenhengen. Men Bibelen er grunnlaget for troen vår. Det er den som gir næring og vekst. Uten bibellesing kan troslivet bli kraftløst. Og spørsmålene: «Hvordan skal vi lese Bibelen?» og «hvordan skal barn og unge bli glad i å lese Bibelen?» er kanskje viktigere enn noen gang.

Skal barna bli glad i Bibelen, er det en forutsetning at den voksne som leser sammen med barnet, er det. For holdningene og hjertespråket forteller mer enn ord. Vi må derfor begynne med oss selv. Her kommer det noen punkter det er nyttig å tenke igjennom når en skal lese i Bibelen.

1. Les med det rette motivet!

Hva er årsaken til at du har åpnet Bibelen din? Er det fordi du føler deg forpliktet til det? Eller har du tro på at det skal få betydning for livet ditt? Hvilke forventninger har du til det du leser? Og hva gjør du med de ordene du leser?

I Jak 1,22–25 står det: Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. 

Bibelens ord er som såkorn. Det må «falle i god jord» hvis det skal få vekst og betydning.

2. Begynn riktig og ha «Jesus-brillene» på!

Evangeliet om Jesus er grunnlaget for vår tro. Start derfor med å lese evangeliene. Er du helt fersk bibelleser, start med Markus eller Lukas. Med Jesus begynte Den nye pakt og han tok et oppgjør med mye av den jødiske tenkningen. Ha derfor «Jesus-brillene på» når du skal gå løs på de andre tekstene. Bibeltekstene er sammensatte. De er inspirert av Gud, men de sier også mye om de menneskene de handler om og den kulturen de ble formidlet inn i. I møte med tekster du stusser på eller syns er vanskelige å svelge, kan du spørre: Hva ville Jesus ha sagt om dette?

3. Lag et godt tekstutvalg!

Noen deler av Bibelen krever stor stor kunnskap og innsikt for å kunne gi mening. Det er derfor viktig å gjøre et godt tekstutvalg og det er mange måter å gjøre det på. Den enkleste er jo å følge en bibelleseplan eller å rådføre seg med mennesker som har erfaring med dette. Men det går også an å finne gode innfallsvinkler på egen hånd.

• Du kan begynne å lese Det gamle testamentet ved å ta utgangspunkt i henvisningene i tekstene i Det nye. Da får du de lange linjene og kan lære mye om sammenhengen mellom Den gamle og Den nye pakt.
• Du kan følge bibelske personer. Bruk søkefunksjonen på bibel.no og søk på Abraham, Josef, Rut, David o.s.v.
• Du kan lese ut fra temaer. Søk opp sentrale ord som kjærlighet, nåde, fred, bekymring, synd o.s.v.
• Du kan lese hele bøker i sammenheng, og selv finne de delene av bøkene du ønsker å fordype deg i. Er det avsnitt som er for vanskelige, kan du få la det ligge og gå videre. Noter gjerne ned det du syns er uforståelig og spør andre om hjelp.

Å lese Bibelen sammen med barn

Når du skal lese Bibelen sammen med barn, er det siste punktet ekstra viktig. Skal barna bli glad i Bibelen, må tekstene være forståelige og kunne engasjere dem.

• Har du barn i førskolealder, begynn med skapelsen og fortellingene fra Jesu liv. De minste barna må ha konkrete fortellinger uten for mye symbolikk og underliggende budskap. Bruk gjerne kreative innfallsvinkler som fri fortelling, lek, tegning eller drama når tekstene skal formidles.
• Etter hvert som barna kommer i skolealder, forstår de mer av budskapet som synd, nåde, frelse og Jesu soning for våre synder. Men det er først når de nærmer seg storskolen at de begynner å forstå symbolikk og underliggende budskap. I følge Barna Group som har forsket mye på barns åndelige utvikling, tar de fleste imot Jesus før de fyller 13 år og trosgrunnlaget er stort sett på plass før barna fyller 14. «Tweens»-årene fra 10 til 13 er derfor svært viktige.
• Ta med barna inn i undringen i møte med bibeltekstene. Hvis vi gir for mange svar og tolker tekstene for mye for dem, kan vi frarøve dem noe gleden ved møtet med tekstene. Still heller spørsmål og involver dem i fortellingen. Spørsmål som: «Hva syns du om det som skjedde?», «Hvordan ville du ha reagert hvis du var der?» «Hva tror du menes med dette?» kan være gode døråpnere.

Mange kvier seg for å lese Bibelen sammen med barn fordi de er redde for å ikke kunne svare på det barna spør om. Men spørsmål er ikke farlige. Dra på «skattejakt» sammen med barna og finn svarene sammen! For å lese i Bibelen sammen med barn, handler ikke om at voksne gir og barna får. Nei, det handler om å vokse sammen!

 

Jorunn Singstad Djupvik jobber som redaktør, forfatter og bibelinspirator i Bibelleseringen. Hun er blant annet redaktør for bibelleseplan og aktivitetshefte for barn og familie Alfa super og har vært redaktør for «Foreldreboka» og «Foreldreskolen». Hun reiser også rundt i hele landet og holder også kurs og foredrag om tro på hjemmebane. Hun er mor til tre og bestemor til fire.