Du vet om barnet ditt vil ha leverpostei eller syltetøy på maten, om han leser Donald, En pingles dagbok eller Anne fra Bjørkely, hva han ønsker seg til bursdagen og hvor fort han kommer frem på en sykkel.  Men vet du hva barnet ditt tenker om Gud? Egentlig?

Av: Heidi Merete Baird

 

Det er lett å tenke at barnet ditt tror og tenker det samme som deg. Kanskje ubevisst. Kanskje du har et bilde av dere som en kristen familie, hva det enn måtte innebære for deg. Likevel, barnet ditt er ikke deg. Barnets vei til Gud er ikke identisk med din vei.

Å gå utifra at barnets tro er lik din egen, kan skje uavhengig av hvordan din tro ser ut. Kanskje du er kristen konservativ, med tilhørighet i en frimenighet, opptatt av rett tro. Det du ikke har fått med deg er at sønnen din tviler på Guds eksistens.

Kanskje du er trygg i din plass i folkekirken, legger vekt på en avbalansert tro, og har mange andre baller i luften enn det religiøse. Det du ikke har fått med deg er at datteren din har hatt sterke åndelige opplevelser.

Barnet ditt tror ikke nødvendigvis det samme som deg. Men hva tror og tenker barnet ditt? En måte å finne det ut på er å samtale om Gud.  Jeg spurte derfor noen barn og unge i nærheten om tips til foreldre som vil snakke om Gud. Her er noen svar.

–Ikke vær irriterende.

Nyttig å huske i alle samtaler, at med en god relasjon i bunnen er det lettere for begge parter å være åpne. Bibelen minner oss direkte på at ikke foreldre skal vekke sinne og trass hos barna, men gi omsorg, om målet er å rettlede etter Guds vilje. Alt positivt du gjør for barna, enten å bygge Lego, dra på telttur, gå på McDonalds eller overraske med favorittmiddagen, er med på å bygge grunnlag for samtalen om Gud.

-Ikke avbryt noen som har skjermtid.

Det handler om å finne den rette tid for samtalen. En tid som passer for deg, når du har mye på hjertet, er ikke nødvendigvis god for barnet. Er barnets fokus et annet sted, blir samtalen bare en forstyrrelse. Bruk gjerne muligheten når samtalen allerede flyter naturlig, enten det er i bilen, på badet, eller ved kveldsmaten.

-Når du spør noen om deres mening, ikke kommenter etterpå om det var rett eller galt. Bare si «ok», så kan du gå din vei og tenke på hva du skal si neste gang.

Å lytte til det den andre faktisk sier. Å være nysgjerrig uten å ha sine egne argumenter klare. Å kunne la en samtale gå over tid, der ikke alt må sies med en gang.

Kanskje det å snakke med barn om Gud, er likt det å snakke med andre om Gud. Å være ydmyk i forhold til det Gud gjør i den andres liv. Å lytte forsiktig for å se hvor du kan veilede. Til syvende og sist er du barnets medvandrer.

 

 

Heidi Merete Baird er utdannet prest og bor i Bergen med mann og tre barn.

Hennes tips til å snakke om Gud med barn er å bruke den normale stemmen, ikke ta på «andaktstemmen».