Vi har tre jenter som er 4, 6 og 8 år. Selv om vi er en gjennomsnittlig misjonærfamilie som bor i Japan, er dagene svært hektiske som jeg tror det også er for familier i Norge. Familietid må prioriteres blant alle de andre gjøremålene vi har i løpet av dagen. Ofte går det på bekostning av de få minuttene egentid som vi gjerne trenger som voksne.
Av: Knut Ola Topland
Barnas dager er også ganske hektiske i barnehage og på skolen. Der opplever de mye som må fordøyes. Som foreldre er det lett å sette på barne-tv eller la de surre med en smarttelefon som gjør at barna går inn i en annen verden der de på kort sikt «glemmer» de ufordøyde og vanskelige tingene som har skjedd i løpet av dagen.
Under måltidene klarer vi sjeldent å ha dype samtaler, men de oppleves ofte som et stort jag å komme gjennom. Men når vi får til samtale, er det gjerne en av søstrene som tar ordet oftest og de andre slipper ikke til. Kvalitetstid med hvert enkelt barn uten de andre søsknene er i nærheten opplever jeg som svært viktig for dem og for meg.
Da alle barna våre var i barnehage, leste jeg en bok om å være far. En ting som jeg husker fra boka var å prioritere individuell tid med hvert enkelt barn hver dag. Det betyr å gi 100% oppmerksomhet til ett barn hver dag og ikke i plenum som familie. Det kan være gjennom lek, kvalitetstid i bilen og om du ikke er hjemme kan du gjøre det via telefon. Boka foreslo minst 10 minutter med hvert barn. Et døgn har hele 1440 minutter og ca. 500 av dem går til søvn. Ellers har vi ganske kontroll over å spandere 10 minutter per barn i løpet av dagen.
Det blir sjeldent noe system ut av det, men griper sjansen når muligheten åpner seg. Og når vi har funnet tid med bare oss to, er det ofte vanskelig å vite hva som er viktigst for barnet å snakke om. Derfor spør jeg om et høydepunkt i dag, og deretter en vanskelig ting som skjedde i dag.
Gjennom dette bygger vi tillit og trygget, og forholdet mellom oss blir sterkere. Der kan de bli sett, forstått og ikke minst bli utfordret. Av og til blir de eller andre mobbet på skolen, eller opplever at læreren presser dem for mye. Da er det oftest lettest å snakke på tomannshånd. Gjennom denne tiden får vi flotte muligheter til å kunne søke Jesus sammen og et sted der troen på Jesus kan få et solid fundament i jenta og i meg.
Jeg tror vi som voksne også trenger tid med vår Himmelske Far. I stedet for å gå til Han med vanskeligheter, sløser vi ofte tiden med smarttelefon-surfing eller andre ting. Jeg tror Gud lengter etter at vi som voksne også tar oss tid med Han, ikke bare i form av vår daglige bibellesning eller enveis bønn til Gud. Men å ta 10 minutter der vi bruker kvalitetstid med han, lytter til Han som er vår Far og blir betjent av Han. I Han har vi kilden som helbreder, og kjenner vi Han vil vi få mye som vi kan gi våre egne barn i de 10 minuttene vi prioriterer å bruke enkeltvis sammen med dem.
Knut Ola Topland er gift med Ruth Kari og er pappa til tre jenter. Sammen er de misjonærer i Nagoya i Japan. Der jobber de med husfelleskap, evangelisering og diakonalt arbeid.
