Ja, for han sa det. Og det er fint å lese ved spesielle anledninger, som barnevelsignelse eller dåp. Det kan være fine vers å henge på veggen på søndagsskolerommet.
Men er det alt? Mente Jesus det virkelig? Var det bare en festtale eller var det en dyp sannhet, de fleste av oss voksne ikke liker å innse?
Av Torbjørg Oline Nyli
De aller fleste tar et valg for Jesus og i forhold til tro generelt, før de er fylt 19 år. Livsviktige beslutninger tas på barnemøter, ungdomsleirer, i konfirmasjonstiden og annet barne og ungdomsarbeid. Livsviktige beslutninger. Basert på det de har fått høre, det de har sett og erfart.
Ironisk
Da er det ironisk at vi i så mange menigheter lar barna få være på gudstjenesten litt i begynnelsen, før de går til sine egne samlinger. Ære være trofaste, dedikerte, kreative søndagsskolelærere landet over!(som oftest småbarnsforeldre) De er kanskje våre fremste forkynnere, sett med Guds rike øyne. Deres input kan bli sittende i barnehjerter, livet ut. Men det er som oftest vi voksne som sitter igjen i den fineste salen, med den beste lyden og den best betalte forkynneren. For å få mer påfyll til troen. Det må til! Men hvis Jesus virkelig mente at barna er det største i Guds rike, ja, at de er våre forbilder; skulle det kanskje vært motsatt? At vi fikk lov å være litt med dem i begynnelsen, før vi må forlate hovedsalen.
Bakvendtland
Nettopp det gjorde vi på vår bakvendtland-gudtjeneste i menigheten i april. Ingen visste om det, i fare for at de ikke kom om de visste det 😉 Gudstjenesten startet vi sammen, som vanlig – og da hintboksen kom frem trakk Skattekistaleder Helene frem klær hun tok på et av barna – men bak-frem! Jakken bak frem, lua på vranga, ja alt var bakvendt!
Overraskelsen var stor da jeg så annonserte at det nå var de voksne som måtte reise seg og gå ned på søndagsskolen. Barna hvinte av fryd, mens de voksne reiste seg overrasket og tuslet etter lederen, noen så lettere sjokkert ut, men de smilte og lo, i den uvante situasjonen. Nede hadde de en enkel undervisning med spørsmål til samtale; hvis barna virkelig er de største i Guds rike, hva skal det bety for oss som menighet?
Tankevekkende
Oppe hadde vi lek, forkynnelse med drama og når vi var ferdige, kunne barna løpe og hente de voksne til nattverdsfeiringen. Ungene løp om kapp ned for å hente de voksne, som satt oppslukt i interessante samtaler om tematikken og barna fikk beskjed om at det ikke passet helt å avslutte enda. Men barna sto på sitt, det var nattverd og de voksne måtte komme. Igjen en tankevekker, barnas opplegg er alltid tilpasset hva som skjer hos de voksne og får komme når det er klart. Denne gangen måtte de voksne finne seg i å komme når det passet barnas opplegg. Vi feiret nattverd og avsluttet med at flere av barna sto og sang velsignelsen over forsamlingen. En annerledes men tankevekkende søndag, og flere av barna kommer og hvisker til meg i forkant av gudstjenestene; ”er det bakvendtland-gudstjeneste i dag? ” J
Grip dagen!
Kanskje skulle det vært standard litt oftere? At barna får det best planlagte møtet, med de fleste ressursene i sving. Der lovsangen, forbønnen, forkynnelsen er av den aller beste kvalitet vi får til.
Med trossamtaler, smågrupper, bønn for smått og stort, mulighet for respons og frelsesinnbydelse. Alle mann var på dekk, for å tjene barna og investere i barnas trosliv. Fordi, som alle stadig minner meg på; småbarnstiden går så fort! De er plutselig konfirmanter! Og fra da av, flyr tiden før de flytter ut. Så vi må gripe den dyrebare tiden vi har, med begge hender, og sørge for at de får et sant bilde av Gud, åpenbaring på hva Jesus har gjort for dem, og erfaringer av den Hellige Ånd!
Gullkorn
Vi har lett for å smile litt av barnas underfundige betraktninger rundt Gud, himmel, Jesus, og Sakkeus. Vi slipper kanskje barna til, med en sang eller to, de får delta på sitt vis, til glede for stolte foreldre. Men Jesus sa at vi skulle studere barna og ha dem som forbilder, for slik de er – må vi være, for å komme inn i Guds rike! Da skulle vi lyttet med åpne hjerter til hva Gud gjør i dem, til hva de ser, ofte klarere enn vi selv gjør. Deres stemme skulle vært verdsatt, gjort tydelig og vært retningsgivende!
Jada, jeg vet; noen er i tiss,bæsj,promp-stadiet og det skal være lite retningsgivende for menighetsbygging. Men innimellom kommer det gull. Hvis vi hører etter, med respekt, med ønske om å forstå og ydmykhet til å lære av dem.
Lær av barnet
Jesus sa altså; bli som barn igjen, han sa at barna er de største i Guds rike. Likevel blir vi fort voksne og tar ofte vår egen voksenhet veldig på alvor, mens vi glemmer barnet i oss.
Mange går rundt med sår som kom i barndommen og det er ikke før de kommer i kontakt med barnet i seg igjen, at helbredelse kan skje.
Andre trenger å komme tilbake til barnets enkelthet. Barna er ofte befriende klar over egne begrensninger og lærer gjerne av noen andre.
De har en barnlig tillit; de kaster seg ut og regner med å bli tatt imot. Sånn ønsker Gud at vi skal være med Han.
Den største i himmelriket!
Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» (Rom.8.15)Gud ønsker at vi alle skal få være barn i Hans rike. Da er det på tide og se ned, til de litt lavere. Barna, som er bærere av Guds rike. Måtte vi leite og finne sannhetene Gud har vist dem og som han ønsker å vise oss. Slik at vi alle kan bli som barn igjen.
I det samme kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvem er den største i himmelriket?» 2 Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem 3 og sa:
Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. 4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
(Matt 18.1)
Torbjørg Oline Nyli er gift og mor til to små barn. Til daglig er hun pastor i Fevik Misjonskirke, og er også kjent som fast skribent i Korsets seier og i Dagen. Hun har skrevet boken Åndelige foreldre, og er opptatt av at voksne er seg bevisst hva de kan bety i livet til den oppvoksende generasjonen.
