«Det blir ikke skikkelig jul før du svir grøten, mamma!» Jeg skjønte at han mente det. Yngstemann hadde blitt tenåring og kunne se sjarmen i det uperfekte. Jeg tørket svetten, lo og ga ham en klem. Han klemte tilbake – den beste klemmen! Det er en kunst å kunne le av det som går galt, for hjemme hos oss, har det ikke vært bare advents-idyll. Nei, julekaoset har vært komplett, enkelte år, med stress og krangling, svidd julegrøt og veltede juletrær. Ja, over tretti år med julefeiring i eget hjem har gitt mye erfaring i hva som kan gå galt. Ikke minst har det gitt mange tanker om hva det er som er uvesentlig.

Av Jorunn Singstad Djupvik

Her kommer derfor sju måter du kan ødelegge den gode julestemningen på, og ja, alt er erfaringsbasert. 🙂

1. Å legge lista for høyt

Jule-luktene i min oppvekst var en blanding av julebakst og grønnsåpe. Den perfekte jul var hjemmelagde gaver, skinnende rent hus og minst sju kakeslag i boksene. Og da vi skulle begynne å feire jul i eget hjem, prøvde jeg å kopiere dette. Jeg stresset til langt på natt, bakte sandkaker som klistret seg fast i formene, brente berlinerkransene, prøvde meg på pepperkakehus som jeg ikke fikk til å sette sammen og sved fingrene på kromkake-jernet. Jeg lagde pakkekalender til tre unger og vasket tak og vegger til tårene trillet. Koselig? Nei, langt ifra! Ambisjonene sto ikke i stil med tid og krefter. Jeg hadde en helt annen jobb- og livssituasjon enn det foreldrene mine hadde, og deres jul kunne derfor ikke bli min jul. Jeg måtte lære å ikke legge lista for høyt. Det blir jul, selv med spindelvev i taket, og det er ingen skam å kjøpe pepperkaker på butikken.

2. Å ha for store forventninger

Hva er egentlig julestemning? Mye handler om forventninger. Vi har noen glansbilder i hodet som vi ønsker å realisere. Men livet blir ikke perfekt, selv om det er jul. Ungene sitter ikke roligere rundt bordet på juleaften, nei, heller tvert imot. De minste er vel heller mer gira enn normalt. Unger krangler heller ikke mindre i jula. Nei, det var lite som forandret seg, selv om vi hadde pyntet juletreet. Hjemme hos oss ble julene mye hyggeligere da jeg sluttet å ha så store forventninger. Livet var som det var. Vi var midt i det, og vi skulle feire Jesus som ble sendt til en ufullkommen verden. Han kom med frelse, lys og nytt håp. Jeg måtte bare senke skuldrene og se det store i det små. Da kunne vi finne glede, midt i kaoset.

3. Å bli revet med av julegave-karusellen

Folk har ulikt forhold til gaver, men for noen er gavene viktige og det knytter seg store forventninger til dem. Men den store pengebruken før jul kan virkelig kaste lange skygger inn i familielivet. Å gå med klump i magen over valget mellom å skuffe noen og å være raka blakk på lille juleaften, er ikke godt. Jula opplevdes derfor annerledes da vi tok en god prat med slekt og venner og ble enige om hvordan vi løste det. Hvor mye har vi råd til? Og hvem skal vi egentlig gi til? I mange tilfeller er det bedre å slå seg sammen og spleise på noe ordentlig, i stedet for alle disse småtingene som fyller opp husene våre. Og i mange tilfeller er det bedre å gi pengene til et godt formål enn å fylle opp under juletreet. Dessuten er vel tid den beste gaven vi kan gi hverandre, er det ikke? Hva med å gi en dag eller en kveld i stedet for en ting?

4. Å være for bundet av tradisjoner

Jula er gjerne bundet av tradisjoner. – «Vi går i kirka først og så spiser vi julemiddag klokka seks! Det har vi alltid gjort!» Men med små barn som normalt legger seg klokka sju, kan det bli et mareritt – først med timer på timer med venting, så med overtrøtte unger. Vi fikk det bedre da vi flyttet fram middagen til et tidspunkt som fungerte bedre for ungene, klokka tre, for eksempel. Da slapp de å sitte på pinebenken hele dagen og vi fikk en lang og god kveld sammen. Så gikk vi i kirka en annen dag i jula. Det er mange muligheter til det.

5. Å servere julas budskap på feil tidspunkt

Vi er opptatt av at jul ikke bare er mat og pakker og vi ønsker å formidle det. Men like lite som det nytter å servere sunn mat til fulle mager, nytter det å preke for fulle hoder. Timing er viktig i jula. Hvis ungene sitter med sitrende lengsel etter å pakke opp julegavene, er de lite mottakelig for julens budskap. Det er derfor viktig å tenke igjennom når juleevangeliet skal formidles. Kanskje dere skal ta en stund med julefortellingen rett før ungene skal legge seg? Eller ved frokosten? Finn det tidspunktet som fungerer best for hele familien.

6. Å la egne behov bli viktigere enn alt annet

Jo flere man er under samme tak, jo flere behov finnes det. Det er viktig å vite om sine egne behov og ta vare på seg selv, men det som er fint for deg, er ikke alltid fint for de andre. Har du en omfattende egen agenda, blir skuffelsene fort mange og store, enten hos deg, eller dem rundt deg. Skal man for eksempel ha mulighet til den joggeturen, skituren eller  de to timene i badekaret, må det skje med lydhørhet og i dialog med de andre i huset. Barn som ikke blir sett og tatt hensyn til, blir lett urolige og frustrerte. Dette gjelder ikke minst i forhold til alkohol. Liker du et glass juleøl eller vin til maten, må dette være avklart på forhånd så du vet helt sikkert hva det skaper i de andre som er til stede, først og fremst barna. For et barn kan små forandringer i de voksnes væremåte føles utrygge og ødelegge jula.

7. Å la julebesøkene bli for lange og intense

Har du slekt og venner et annet sted i landet? Det er jo koselig å feire jul sammen, men da er det nyttig og viktig å tenke igjennom hvor lenge gjestene bør bli. Med trange hus og provisoriske sengeløsninger, kan man lett komme til et punkt der julebesøket går over fra å være hyggelig til å bli som en klein reality-serie der førstemann som klikker, må ut. Å måtte hogge ved for å få ut frustrasjonen eller stå på verandaen til lufting for å bevare vett og forstand, skaper ikke god julestemning. Jeg gir derfor videre et godt råd jeg fikk av en klok fetter en gang: «Familiebesøk? De må være korte og kraftige!»

Velsignet jul – med vettet i behold! Og velter juletreet eller du svir grøten: LE, midt i kaoset! 

NB! De fleste katter liker å klatre i juletrær!

Jorunn Singstad Djupvik er ansatt som undervisningsansvarlig i Awana Norge. Hun har tidligere vært redaktør, forfatter og bibelinspirator i Bibelleseringen og var blant annet redaktør og medforfatter i Foreldreboka og Foreldreskolen og har redigert Alfa super – bibelleseplan for barn og familier. Hun reiser i tillegg rundt i hele landet og holder kurs og seminarer om å dele tro på hjemmebane. Hun bor på Eidsvoll, er gift med Harald, og har tre egne barn og fire barnebarn.