Dagen kommer ubønnhørlig i år også. Butikkene bugner av gresskar og skumle masker. For noen, særlig for ungene, sitrer det i kroppen av spenning og forventning, mens det knyter det seg magen på andre. For Halloween skaper fortsatt debatt. Noen mener at vi ikke kan ta fra ungene gleden over «Knask eller knep», og de er gjerne med på å skape fest med skumle effekter. Andre sier blankt nei og har mest lyst til å låse døra og rømme til skogs. Hva bør vi som kristne gjøre med denne dagen?

Av Jorunn Singstad Djupvik, Awana Norge

1. Spre kunnskap!

Halloween har røtter i både kristen og hedensk tradisjon. Det er en krysning mellom Allehelgens-feiring (All Hallows day) hvor vi minnes dem som har gått bort og tenner lys på gravene, og den keltiske feiringen av Samhain, som betegner slutten på sommeren natta mellom  31. oktober og 1. november. I den hedenske Samhain-feiringen trodde man at grensene mellom den virkelige verden og åndeverdenen ble visket ut og at spøkelser og andre åndelige vesener kunne sees denne natta. For å sikre at folk og buskap overlevde vinteren, ble det satt ut mat og drikke til åndene – noe som er videreført i «Knask eller knep». Det ble også sagt at de dødes sjeler kom tilbake denne natta, og mange satte av plass og dekket på bordet til de døde.

I Irland og Storbritannia ble det denne natta gjennomført visse ritualer for å spå om fremtida, for eksempel om død, giftermål og fruktbarhet. Gresskaret er et fruktbarhetssymbol. Halloween-feiringen startet med irske og britiske innvandrere i USA midt på 1800-tallet.

Tips: Snakk med barna og innholdet i Halloween! Med kunnskap er det lettere å gjøre gode valg og fylle dagen med et innhold dere kan stå for. Hva syns barna er positivt med dagen? Hva er negativt? Hva er forenlig med deres tro, og hva er ikke?

2. Ta initiativ selv, og gjør det til en venne-dag!

De fleste barn vil gjerne feire Halloween med vennene sine. Invitasjonene kommer gjerne, og mange vil oppleve at det ringer på døra denne dagen. Hvis du ikke er komfortabel med dette, kan det være lurt å ta initiativ til feiringen selv. Da kan dere selv forme innholdet i kvelden. Det er en mye mer positiv innfallsvinkel enn å enten nekte barna å dra, eller å la dem være med på noe dere foreldre ikke liker at de er med på.

Tips: Inviter til en vennefest der du bestemmer temaet. Hvis du er ukomfortabel med en del temaer og kostymer, kan du for eksempel invitere til en engle-fest der alle kommer i engle-kostyme, eller et karneval der de kler seg ut som et dyr, en blomst eller en grønnsak. Bruk fantasien og gjør det morsomt!

3. Finn et HalloVenn-arrangement

HalloVenn er et godt alternativ til Halloween-feiring. HalloVenn er en vennefest med lek og aktivitet, og arrangeres av lag og menigheter rundt om i landet. På hallovenn.no finner dere mer informasjon, og hvor det er arrangementer.

4. Feir allehelgensdag!

Mine barn mistet farmor da de var ganske små. Etter det, feiret vi allehelgensdag, hvert år. Vi tente lys på graven, spiste mat som minnet om henne og delte minner og gode historier. Vi snakket også om at vi en dag skulle vi møte henne igjen, hjemme hos Jesus. For våre barn ble dette en viktig markering som de satte stor pris på. Det hjalp oss å navigere i forhold til Halloween. Vi tenkte på farmor, ikke på spøkelser. Vi feiret oppstandelsen i stedet for døden, Jesus i stedet for demoner.

Tips: Ta dagen tilbake og la den bli allehelgensdag! Det gjør det lettere å fylle den med godt innhold! Dere kan for eksempel la det bli en minnedag over noen dere har mistet, eller fortelle slektshistorie.

5. Gjør det til en seiers-dag!

Jesus vant over døden og de onde kreftene. Det vonde er der, men vi skal få snu oss mot lyset og takke Jesus for hans seier. Halloween er en god anledning til å feire det. Dere kan for eksempel bake oppstandelses-boller: Legg marshmallows i bollene når de trilles ut. Når bollene steker, smelter marshmallows’en og det blir det et hull i midten, som symboliserer den tomme graven. 

Happy Halloween!

Jorunn Singstad Djupvik er ansatt i Awana Norge, og jobbet i tidsrommet 2009–2018 som redaktør, forfatter og bibelinspirator i Bibelleseringen. Hun har blant annet vært redaktør og medforfatter i Foreldreboka og Foreldreskolen og har redigert Alfa super – bibelleseplan for barn og familier. Hun reiser i tillegg rundt i hele landet og holder kurs og seminarer om å dele tro på hjemmebane. Hun bor på Eidsvoll, er gift med Harald, og har tre egne barn og fire barnebarn.