«Nå får du snart firkantede øyne,» pleide mora mi å si hvis jeg så for mye på TV. Og etter en periode med korona-stengt samfunn, er det vel ikke fritt for at det er en del «firkantede øyne» rundt om i de tusen hjem. For mange har problemene rundt barnas skjermbruk virkelig eskalert i denne perioden. Nesten alt har foregått på skjerm, og på den skjermen er hele verden bare et tastetrykk unna.
Skal vi oppleve dialog med ungene våre, skjer det lettest på deres egen arena. Og vi har blitt gode på involvering – vi henter, bringer, heier og supplerer. Men er vi like flinke til å involvere oss i det som skjer på nett? Vet vi hvilke YouTube-kanaler barna våre følger? Kjenner vi de spillene de spiller? Og vet vi hvem de chatter med? Både tro, tankegang, språkbruk og verdier påvirkes av det vi ser og hører på skjermen, og barna våre trenger å få de kristne verdiene i ryggraden for å møte det. I jungelen av inntrykk er det viktig at noen er der og hjelper dem å sortere. De må få styrke til å gjøre gode valg og til å gjennomskue tanker og holdninger som drar dem vekk fra troen. Hva er godt og ondt? Og hva er rett og galt? Det er viktig å ha noen å snakke om disse tingene med. – Noen som kjenner landskapet og forstår. Kanskje det å lære seg et spill eller to er en god investering? Eller å bli med en tur inn på YouTube?
Men til syvende og sist koker alt ned til: det du bruker mest tid på, påvirker deg mest. For vi kommer ikke utenom det faktum at å begrense både skjermtilgang og skjermtid fortsatt er viktig. Det fins mange gode verktøy som kan begrense barnas tilgang til nettsteder vi ikke vil at de skal besøke. Og mye tid foran skjermen er ikke bra for noen. NTNU-forskere har faktisk vist at barns skjermbruk kan påvirke utviklingen av en av våre mest grunnleggende sosiale evner: forståelsen for egne og andres følelser. Selv om det i korona-tiden er utviklet en mengde gode, kristne nettressurser, er det viktig at tida utenfor skjermen blir spennende nok til at vi velger den. Vi trenger å bla i en Bibel og lese den sammen. Vi trenger å be sammen. Ja, vi trenger skjermfrie fellesskap, gode samtaler, lek og aktivitet. Vi trenger hverandre – ansikt til ansikt.
