Morgenstund har aldri hatt «gull i munn’» i vår familie. – Mer «tull i grunn’». De har heller begynt på T – trøtte, travle og trasige. Bare mor sjøl (les meg) har vært nogenlunde våken. Og jeg har stort sett brukt tida på å mase for å få alle våkne og å få dem ut av døra i tide.

Av Jorunn Singstad Djupvik

Jeg elsker advent. Det er noe med mørket og lysene, forventningen og forberedelsene som gjør godt for både kropp og sjel. Og hvis vi greier å unngå å bli slukt av travelheten, gir den både ro og tid for ettertanke. Og en advent for noen år siden, fikk jeg en veldig trang til å ta morgenene tilbake. Fylle dem med noe godt. Og gjøre dem litt magiske. Jeg ba Gud om visdom, og opplevde at han sa at det enkle, som regel er det beste. Jeg sto derfor bare opp litt ekstra tidlig, tente levende lys og satte på rolig lovsang eller stemningsfull julemusikk, før jeg vekte resten av familien.

Det hadde ikke den store effekten de første morgenene. Ungene var fortsatt trøtte. Og jeg måtte fortsatt mase for å få dem i gang tidsnok. Men det tok ikke lang tid før det hadde virkning. Allerede den tredje morgenen kommenterte et av barna at dette var koselig. Og litt etter litt, skapte det en forandring. De forventet at morgenstunda skulle være hyggelig. De sto opp av senga mye lettere. Frokosten fikk ro og positiv stemning. Og plutselig var det rom for noe mer. Vi begynte å lese en liten bibeltekst sammen. Jeg satte opp ei liste over Jesus-profetier og fine juletekster som vi delte. Det tok bare et par-tre minutter hver morgen, men ga oss et felles utgangspunkt og noen minutters ettertanke. Og så kunne vi ta opp tråden igjen på sengekanten om kvelden. For kveldsstunda var godt innarbeidet. Den kunne de ikke leve uten.

Å dele tro på hjemmebane, handler mye om å skape gode arenaer. – Ei god stund der familien er samlet. Rolige øyeblikk. Trivsel. For når ramma er på plass, er det utrolig mye lettere å kunne fylle den med godt innhold. Som å lese i Bibelen, fortelle bibelhistorier, snakke, be sammen, leke og le. For det er veldig lett å begynne i den andre enden. Å bli så opptatt av det vi ønsker å formidle, at vi ikke tenker nok igjennom at vi mangler en god arena. For det er liten vits i å lese bibeltekster for noen som ikke er våkne enda. Eller å forsøke å samtale om tro med noen som er opptatt av noe HELT annet…

De fleste barn liker rutiner. Det er ikke sikkert de er seg så bevisst på det. Og de kan gjerne protestere noe voldsomt når vi innfører dem. Men hvis vi først begynner å gjøre noe fast, er barna som regel de første til å spørre etter det, hvis det blir borte. «Pleier ikke vi å gjøre sånn, da…?» Og det gir god hjelp når en skal dele tro på hjemmebane. Når en først har fått en god vane, kan barna være til god hjelp for å etterleve det i hverdagen, ja de kan rett og slett bli selve motoren for å fortsette. Så kanskje du skal bruke denne adventstida til nettopp det å innføre en ny rutine i familien? For det skal ikke så mye til!

Tenn lys !
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.
– Eivind Skeie

Velsignet advent!