Spørsmålet er ikke om vi gir noe videre til barna, men hva vi gir videre. Det som er viktig for oss, lekker ut uansett. Handlinger roper som kjent høyere enn ord, og barna våre hermer etter oss. Vi har noe vi ønsker å gi videre til våre barn. Hvordan kan vi leve ærlig og troverdig slik at vi formidler det vi har hjertet?

Av: Stein Arve Graarud

Hør på fars formaning, mine barn, lytt, så lærer dere å forstå. God er den lærdom jeg gir dere. Vik ikke av fra min rettledning! Da jeg som barn var hjemme hos far, den eneste smågutten hos min mor, da underviste han meg og sa: «La ditt sinn holde fast på mine ord, hold mine bud, så skal du leve!”

Ordene, som tilhører en av historiens største konger, kong Salomo, er hentet fra Ordspråkene 4. Det er interessant å se hvor mange ganger den vise Salomo henvender seg til sin sønn i denne boken. En far hadde en arv å gi videre. En arv han selv hadde mottatt av sin far. Arven var ikke av gull. Den var verdt mye mer enn det. “Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.”

Jeg forteller mine sønner daglig at jeg er glad i dem. Det er viktig for meg at de vet dette. Når jeg sårer dem, ber jeg dem om tilgivelse. Jeg forteller dem at pappaen deres trenger Gud i livet sitt. Jeg ønsker at barna mine skal vite at himmelens Gud elsker dem. Jeg ønsker at de skal kjenne ham. Når livet deres blir vanskelig, skal de vite at Gud støtter den trengende.

Når jeg spør en ungdomsgruppe om hvem som har betydd mest for deres kristne tro, får jeg alltid det samme svaret. De aller fleste nevner sin mor og far. Besteforeldre er på 3. plass. Ungdomsledere og pastorer blir sjelden nevnt.

Min erfaring er ikke enestående. En landsomfattende undersøkelse i USA sier det samme. Undersøkelsen prøvde også å finne ut hvorfor 80% av menighetenes ungdommer forlater kirken etter ungdomstiden, og hva som er spesielt med femtedelen som fortsetter. Felles for alle som forlot kirken, var at de aldri så troen levd ut hjemme. Mor og far gikk riktig nok i kirken, men de snakket aldri om troen i familien. Ungdommene så aldri at mor og far leste i bibelen eller ba sammen.

Når vi sier én ting og gjør det motsatte, gir vi næring til verdens ateisme. 

«Det hersker ingen tvil om at foreldre er apostler, biskoper og prester for sine barn, for det er foreldrene som gjør dem kjent med evangeliet.”, sa Luther. Han levde ut sin overbevisning i sitt eget familieliv. Han mente at hjemmet var grunnleggende for å gi troen videre til neste generasjon.

Luthers lille katekisme ble faktisk laget for bruk i hjemmet. Han oppfordret også foreldrene til å ta i bruk bilder og plakater i sin forkynnelse for barna. Hjemmet ble utrustet til å være gode trosformidlere. Ønsker vi at våre barn skal vokse opp med en tro som bærer gjennom livet, er det ikke tilstrekkelig å sende dem på søndagsskolen eller på ungdomsgruppa. Menighetens aktiviteter skal underbygge foreldrenes trosformidling. Ikke motsatt.

Et eller annet sted på veien har vi fedre mistet vårt åndelige språk. Det er mulig vi har vanskelig for å framstå som svake og svar skyldige i vanskelige spørsmål. Ingen av oss er eksperter på dette feltet. Vi er alle disipler (lærlinger). Vi er medvandrere.

Mal. 4,6: Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene. Fedre, la oss gi barna våre fotspor å gå i!

Stein Arve Graarud er FriBU-pastor i Kristiansand Frikirke. Han er gift og har to sønner.