Vi er etterlyst, du og jeg.

Av Helga Fykse, Søndagsskolen Rogaland

Jeg har en sønn som for noen år siden gikk på folkehøgskole. Vi som var foreldre ble invitert til skolen på ulike treff gjennom hele året. Vi ble invitert på åpningshelg, foreldrehelg, samt avslutningsfest. Jeg, og flere med meg, deltok på alt dette, mens noen elever hadde av ulike grunner ingen av sine foreldre der. Det som fascinerte meg disse dagene var min sønns raushet overfor medelever som ikke hadde fått besøk hjemmefra. Han ”lånte” meg ut! Allerede på åpningshelgen fikk en gutt sitte sammen med oss da vi spiste. ”Du kan jo låne mamma!”, sa min håpefulle. 

Da det ble foreldrehelg før jul, skjedde det samme igjen. Det vil si, nå lånte sønnen meg ut med klemmer! ”Du kan få en klem av mamma”, sa han til noen av disse tynne, små jentene som bare ”ropte” på omsorg. Og jeg delte ut! På en måte ble det litt rart å omfavne disse jentene som jeg nesten ikke kjente. På den andre siden opplevde jeg meg utrolig privilegert som fikk vise dem omsorg. Det var så tydelig at dette var noe de både ønsket og trang. 

Jeg kjente jeg ble ufattelig stolt av sønnen min som så behovet og som villig vekk delte meg med de andre på skolen – som lånte meg ut.

Det året leste jeg en bok* som gjorde et sterkt inntrykk. Det var en etterlysning. En etterlysning etter voksne, åndelige foreldre. Forfatteren hadde både erfart og pratet med mange unge mennesker som tydelig uttrykte at de savnet noen til å dele tanker om tro og tvil med. De savnet noen som kunne gi dem omsorg og veiledning. Noen som kunne hjelpe dem til å se at troen holder gjennom stormer, at den holder gjennom et helt liv. 

Og de ”noen” som ble etterlyst er ikke jevngamle venner. Nei, det er slike som vanlige meg! Voksne og gjerne godt voksne som er villige til å dele av sin tid i møte med unge mennesker som trenger voksne forbilder. Unge mennesker som kanskje ikke syns det er naturlig å prate med egne foreldre om tro og tvil, som kanskje ikke har kristne foreldre selv, eller som har flyttet til et nytt sted, borte fra egne foreldre og kjent nettverk. 

Jeg ble etterlyst til å innta en foreldrerolle overfor disse. Det dreier seg rett og slett om tro på hjemmebane for andres unge voksne barn.

Da jeg leste boka fikk lyst til å be min sønn om hjelp. ”Lån meg ut slik du gjorde på folkehøgskolen!” Men nei , dette er nok en etterlysning som jeg må besvare selv. Jeg har sett den og lest den. Utfordringen min er å besvare den og ha tillit til at jeg kan få bety noe for andre barn. At Gud kan bruke meg slik som jeg er. For det kan han! Og forfatteren er tydelig: Behovet er stort – tilbud og etterspørsel samsvarer ikke. Den neste generasjonen trenger noen som tar dem i hånden og slår følge med dem. Det dreier seg om deres forhold til evigheten.

Vi er etterlyst, du og jeg. Utfordringen er om vi tar etterlysningen på alvor.

*Boka: «Etterlysning Åndelige foreldre» av Torbjørg Oline Nyli.

Helga Fykse, er mor til tre og er ansatt Søndagsskolen Rogaland. Hun har lang erfaring med barne- og ungdomsarbeid og med feltet tro på hjemmebane, og er for mange en kjent og kjær skribent og foredragsholder. Hun jobbet tidligere i Willow Creek, og var blant annet med på å skrive «Foreldreboka» og å utvikle «Foreldreskolen – fem kvelder om å vokse sammen» .