Ordet Advent kommer fra latin og betyr “Frelserens Ankomst”. Fra 1 til 24.desember er tiden her hvor vi venter på at Jesus skal komme. Eller som jeg prøver å forklare min sønn på 3 og ½ år:  Vi venter på at Jesus har bursdag!
Spørsmålet som likevel fort melder seg inni meg er om jeg virkelig venter?! Har jeg tid til å vente? Sånn på ordentlig?

Av: Rebekka Dvergastein Dahle 

Jeg er et utålmodig menneske. Det har jeg alltid vært, tror jeg. Hvertfall forteller mamma og pappa gladelig om hvordan jeg ALLTID måtte sykle fremst når vi var på sykkelturer med familien. Jeg tar meg selv i å gå fort også.. Jeg har på en måte  ikke tid til å komme meg fra A-Å i et normalt tempo.
Så ble jeg tobarnsmamma og rundet tredvetallet, og jeg har endelig møtt min overmann hva gjelder utålmodighet –  i min sønn på 3 og ½ år. Det er ikke lett å vente for verken meg eller han.
Hvorfor vi ikke kan åpne alle lukene i sjokoladekalenderen i dag?
Hvor mange dager det egentlig er til Jesus sin bursdag?
Hvorfor kan jeg ikke få pakke  i dag?

Dette er stadig tilbakevendende temaer i hverdagen.

Jeg bestemte meg for å kjøpe en julekrybbe som var barnevennlig nå som vi har to så små barn. Valget falt på Playmobil. Dette blir koselig, tenkte jeg. Ikke bare er det pedagogisk med julekrybbe, men når de også kan leke med den må det jo være noen poeng å hente. (#tropåhjemmebane #levendetro.)
Hver søndag i advent pakker vi opp litt og litt mer av innholdet, og 4.søndag i advent er planen at selveste Jesusbarnet og de tre vise menn skal komme. Jeg gledet meg veldig til den første søndagen i advent da vi skulle bygge stallen og sette inn det lille eselet. Det var duket for familieidyll.
Men hva skjer? Min sønn på 3 og ½  år ser skuffet opp på oss. “Men hvor er Jesus, mamma? Og Josef og Maria?”
Han var sint. Jeg hadde akkurat gjort mitt beste og vært ytterst pedagogisk da jeg fortalte starten på julens budskap med all min innlevelse og kraft. Om starten på den lange reisen Maria og Josef måtte ta mot Betlehem fordi noen ville telle de, hvordan Maria hadde baby i magen og at det ikke var plass til de noen steder så de endte opp i en stall. (#tropåhjemmebane #levendetro.)

Jeg prøvde å forklare, etter at sjokket la seg, at Jesus ikke kommer helt enda. Vi venter enda.. Han har jo ikke bursdag på mange dager… Det gikk ikke hjem, for å si det sånn!

I dagene etterpå har jeg smilt mange ganger av denne opplevelsen. Men i tillegg til å skape smil har min sønn også skapt ettertanke. For hvor er egentlig Jesus? Han er jo alltid her. Tilstede og nærværende. Kan det tenkes at det ofte er vi som ikke klarer å se han? Stoppe opp lenge nok til å lete? Jeg forsøker å utfordre meg selv, til tross for  min utålmodige natur,  så skal jeg denne adventstiden vente litt skikkelig. Jeg skal prøve å lete etter Jesus hver eneste dag.

Han er jo her hele tiden, tross alt.
Vi venter på at han som kom for over 2000 år siden skal komme igjen. Slik som han gjør hver eneste dag. Han kommer oss i møte som et lite hjelpeløst barn, som en venn, som livgiver, som Frelser. Kanskje vil du være med meg i jakten på Jesus i advent?

Jesaja 9,6: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.”