Jeg hørte en mann fortelle om den tiden da barna hans var små. Han kalte den perioden for minivan-tiden i livet hans. Minivanen hans var blank og fin med sotede glass. Men så fikk vi se et bilde der sidedøren var åpen, og det var ikke et like vakkert syn. Det var virkelig et kaos i den bilen – barneseter og klær, søppel og matrester. Du kjenner deg kanskje igjen? Han sa: «Jeg måtte velge om jeg skulle elske eller hate minivan-tiden – jeg valgte å elske den!».

av Viggo Klausen, barneforkynner, Misjonskirken UNG

Det er i hverdagen livet leves. Og det er da de de viktige tingene skjer, midt i kaoset. – Midt i hverdagens travelhet, materialisme, utilstrekkelighet og hva ellers hverdager måtte by på. Da smittes troen over fra stor til liten – og mange ganger den andre veien også. Da skjønner vi at vi kan glemme de fleste romantiske forestillinger om hvordan det skal foregå og se etter de praktiske og litt enklere løsningene i stedet.

Ta først på din egen maske

Når kabinpersonalet i begynnelsen av en flytur går igjennom sikkerhetsrutinene, sier de: «Blir trykket i kabinen lavt og du skulle trenge oksygen, vil oksygenmasker komme til syne. Ta først på din egen maske for du hjelper barn eller andre.» Å ta på sin egen maske først, kan ved første øyekast virke svært egoistisk, men det ligger en dyp sannhet i dette. Hvordan skal noen som ikke selv får puste, kunne hjelpe andre med å puste?

I 5 Mos 6,5–9 kan vi lese jødenes egen trosopplæringsplan. Den sier noe som minner om dette: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.

Moses sier at Israels fedre selv må elske Gud av hele sitt hjerte, hele sin sjel og all sin forstand og ta vare på Guds lover i sitt hjerte. Senere skal de overgi dette til sine barn. Vi må altså pleie vårt eget gudsforhold først. Vi skal nemlig ikke lære barna våre å tro på Gud, vi skal smitte dem med tro. Våre barn skal jo ikke elske pappa eller mamma sin Gud. Målet er at Gud skal bli deres Gud – deres høyeste kjærlighet. Bibelen sier altså at den beste måten å oppfylle vår drøm på, er å pleie vår egen relasjon til Gud, Jesus og Den hellige ånd – som gir kraft til å leve som Guds barn.

Troens pulsslag

Hjertet vårt slår jevne slag og pumper blodet rundt i kroppen som en jevn strøm av liv. Vi kan sammenligne våre fysiske pulsslag med våre åndelige. Pulsslagene er Jesus-livet vårt. Det sørger for at gudsrelasjonen holdes frisk og ikke dør ut.

Jeg pleier å stille disse spørsmålene på de ulike seminarene om tro i hjemmet som jeg har rundt om kring i landet. Det merkelige er at uansett hvor jeg er i landet og hvilket hjørne av kirke-Norge jeg besøker, forteller alle om de samme pulsslagene for sitt disippelliv. Alle svarer: «Bibel, bønn, fellesskap, musikk og tjeneste.» Noen legger til naturopplevelser, stillhet, skriftemål osv., men alle er altså enige om disse fire tingene.

Dette er så konkrete ting at du rett og slett kan lage din egen kalender på det – en disippelpulskalender. Dessverre begynner mange å konkurrere og sammenligne seg med andre her. Hvor ofte bør man egentlig be og lese i Bibelen? Og hvor mye bør man lese? – «Jeg ligger sikkert dårligere an enn han og henne.»  Vi er forskjellige som mennesker og det er forskjell på unge og gamle, kvinner og menn. Hvor ofte og hvor mye varierer fra menneske til menneske. Vi må alle finne vår vei og vår «hverdagsdose». Men det er vårt eget ansvar å sørge for at det er tilstrekkelig med pulsslag av denne sorten i våre liv – nok til å leve og vokse. Det er å ta på sin egen maske først. Det er altså ingen «konkurranse i åndelighet» – det er en livsnødvendighet for relasjonen og kjærligheten til Gud.

Det dreier seg om de samme pulsslagene for barna våre også. Det som holder liv og vekst i vår tro er det som vil holde liv og vekst i deres. Finn ut hva det er som betyr mest for barna dine, og sett av tid. Det trenger ikke å være så stort og så mye, men gode hverdagsdrypp. For det er i hverdagen det skjer!

Viggo Klausen jobber som barneforkynner i Misjonskirken UNG. Han bor i Kristiansand, er gift med Katharina, og har to voksne barn. Han har blant annet skrevet boka «Alle sammen» og var medforfatter i «Foreldreboka».