Den fineste gaven vi kan gi våre barn, våre barnebarn og faktisk våre barnebarns barn – er å be. FOR dem og MED dem.

Akkurat, tenker du. Bønn. Be. Det ligger liksom ikke helt for meg. Jeg er for rastløs, det passer sikkert bedre for introverte. Eller: Yes! Jeg elsker å be! Kan ikke få nok av det, har lister og møter andre for å be.

Disse to utgangspunktene – og alt mellom – uttrykker begge at vi ofte ser på bønn som noe vi gjør. Noe vi setter av tid til, noe vi sliter med å sette av tid til, noe vi lett setter et «burde» ved siden av, eller noe vi forbinder med glede.

Forskjellen på bønn og bønn er ganske stor. Da jeg oppdaget at 

1. bønn kan skje på de forskjelligste måter (i en kano, på et fjell, i et kjøpesenter eller på et bønnerom), at 
2. bønn handler om å puste sammen med Gud, og om å høre hva min himmelske Far har på hjertet for dem jeg ber for, og at
3. bønn ikke er en prestasjon, men en relasjon

-fant jeg en helt ny glede og en dimensjon i bønn som jeg ikke før visste om. Dette forteller forresten om viktigheten av å lære nye ting om livet med Jesus, så vi får utvidet forståelse og erfaring.

Jeg vet at om jeg ber, hører og svarer Gud. Jeg vet at jeg kan be om en lengsel etter å be. Jeg vet at jeg aldri blir utlært i å be, fordi jeg aldri blir utlært i relasjonen til Gud, min Far.

Kan vi tenke oss noe mer spennende enn å ta barna våre med inn i denne kommunikasjonen og relasjonen til Gud, til Jesus og til Den Hellige Ånd? Vi voksne har MYE å lære…

Alt godt fra Anne Inghild

PS

Jeg oppdaget i høst at jeg nesten aldri ba om noe for meg selv, men for en ganske stor mengde andre mennesker/forhold. Da jeg innså dette, tenkte jeg: Barnekåret mitt hos Gud tilsier at jeg med frimodighet også kan be for meg selv, for hjertet mitt og for livet ellers. Det går litt treigt hos meg – men så er det jo forskjell på bønn og bønn! 

PS 2

Vi har ei bønnebok hvor vi også har ei liste med TAKK for… Den lista er lang og den fyrer oss opp, og styrker oss i troen på at Gud vil fortsette å svare… Ikke minst i vanskelige tider trenger vi å ha fokus på det vi kan takke Han for. Han som alltid er trofast og nær. Her.

Anne Inghild Johnsen Maldal er miljøarbeider og tilrettelegger på KFskolen i Stavanger. I tillegg underviser hun på Acta Bibelskole  og er frivillig i IMI-kirkens barnearbeid. Hun har tidligere jobbet som pastor i IMI-kirken.