«Å nei, skal du ut nå igjen?» sa døtrene mine i kor mens jeg tok på meg skoene i gangen. De stod der i pysjen og så himmelfalne på meg. Som om jeg var ute av døren hver eneste kveld, noe jeg ikke er. Det må være et eller annet med oss mødre som gjør at vi helst skal være til stede hele tiden, enten barna er våkne eller sover. Uansett måtte jeg svare for meg mens jeg ga hver av dem en god klem. «Jeg skal til venninnen min og be» sa jeg enkelt. «Mødre i bønn?» spurte eldstejenta. «Ja» smilte jeg. Hun smilte lurt tilbake mens jeg lukket døren bak meg.

Det finnes like mange veier til tro som det finnes mennesker i verden. Bibelen lærer oss at det er Gud som er troens opphavsmann, det er han som skaper tro i oss og i barna våre. Troen er en gave fra Gud. Vi kan legge ned så masse innsats vi bare kan som foreldre, men til syvende og sist er det Gud selv som må gjøre jobben. Det er Han som må vise seg for barna våre, fylle dem med tro og lede dem, ved sin Ånd.

I likhet med alle foreldreoppgaver er det å lede barna til tro, en reise uten fasitsvar og én rett måte å gjøre ting på. Men allikevel er det noe vi foreldre kan gjøre som aldri blir feil, for eksempel å be for barna våre. Bibelen er full av oppmuntringer og oppfordringer knyttet til bønn, og Jesus selv var tydelig på bønnens potensial. Som mamma opplever jeg at det å be for barna mine er noe helt spesielt. Det hjelper meg å ta vekk bekymringer og uro, både for det nåværende og for fremtiden deres. I tillegg tror jeg Gud svarer, både nå og senere.

For omkring et år siden var vi tre mammaer som begynte å møtes for å be for barna våre, barnehagen og skolene de går på. Det kan jeg anbefale! Annenhver uke møtes vi for å dele gleder og sorger. Vi leser litt fra Bibelen, vi lovpriser Gud, takker ham og ber sammen. Det å vite at vi sammen legger barna våre frem for Gud er oppløftende. Det gir masse håp og det gir mange fine stunder, og det bygger tro. Det bygger min tro, og jeg har tillit til at det bygger våre barns tro, ved at Gud griper inn i livene deres og skaper tro i hjertene. Så får jentene mine leve med at mamma forsvinner ut døra noen kvelder, for nettopp da gir jeg de det beste jeg har, bønnene mine.

Har du noen du kunne bedt samme med? En, to eller kanskje tre andre mammaer eller pappaer? Bønnebevegelsen Mødre i bønn har gode ressurser hvis du ønsker å bli en del av et internasjonalt fellesskap, men det er slett ikke nødvendig. Gud kaller oss til å be for barna våre, deres skoler og barnehager, både alene og sammen!

Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene. Sak. 4:6b

Tine er 34 år gammel og bor i Ålesund. Hun jobber til daglig som psykolog i møte med voksne. Gift og mor til fire jenter i alderen 1 til 8 år.