Jeg var i begravelse i dag. Til en oldefar med en familieklan rundt seg som gjerne skulle beholdt ham i mange flere år. En hardtarbeidende mann med guts og drømmer, men som midt i livet tok et viktig valg om å prioritere familien foran prosjektene. Han valgte å prioritere tilstedeværelse og nærhet først. En tilstedeværelse som kom tydelige frem i minneordene fra barn, barnebarn og oldebarn. Mennesker som hadde blitt sett, hørt, møtt og respektert. Som han hadde hatt tid til.
Av Eirik Fjellestad
Broren min har en liste fra den palliative sykepleieren Bronnie Ware over kontorpulten sin. Den inneholder de fem tingene folk oftest angrer på ved dødsleie. Som nummer to på lista står det; «Jeg skulle ønske jeg ikke jobbet så mye». Denne kommer oftest fra menn, men også fra kvinner. «Jeg gikk glipp av barnas oppvekst …». Den samme refleksjonen gjorde jeg i begravelsen: hvor tilstede er jeg egentlig med familien min?
Jeg går ofte i fokus-modus. Jeg har en fleksibel kombinasjonsjobb som gjør at jeg ofte kan være tilstede hjemme. Men å fysisk være under samme tak og det å være tilstede er ikke det samme. Kona merker fort hvor tilstede jeg er. Det beste hun vet er når vi setter oss i bilen og kjører avgårde. Da vet hun at jeg legger fra meg hodets tankespinn og er tilstede. Men henne og med sønnen vår. Ikke med jobben. Ikke med skole. Ikke med de «viktige» prosjektene i huset.
Det er når jeg kommer meg litt til side at jeg klarer å stoppe opp og få perspektiv på livsstilen min. De gangene jeg klarer å stoppe opp en hel dag; tenke, be, lese Bibelen, lese historier fra andre menneskers liv, reflekterer og skrive ned tankene mine. Da minnes jeg på de verdiene jeg egentlig ønsker å leve etter. Den tilstedeværelsen og roen jeg ønsker å ha i fritiden min. Et hovedfokus på mennesker, ikke oppgaver, som jeg ønsker at skal prege arbeidsdagene mine. Jeg minnes på hva som varer evig, og hva som ikke gjør det.
Bruk én dag i måneden. Eller én dag i året. Sett deg ned. Reflekter gjennom hvordan den siste perioden har vært. Vær ærlig med deg selv. Bruke gjerne partneren din eller barna dine til å hjelpe deg i denne ærligheten. Hva slags type rikdom styrer livet mitt? Hva slags investeringer gjør jeg med timene jeg har? Bruk tiden på angre nå – for så å ta gode valg for dagene du har foran deg. Ikke utsett angeren til den dagen intet godt kan komme fra den.
Les Lukas 12:13-21. Så leser du https://bronnieware.com/blog/regrets-of-the-dying/ i lys av denne.
Eirik Fjellestad er gift med Elise og er snart tobarnsfar. Han er ansatt som prosjektleder for unge voksne-arbeid i FriBU og jobber i tilegg med medarbeiderutvikling i Frikirken.
