Hjemmeundervisning. De fleste har hørt ordet før, men har kanskje aldri forholdt seg til det. De har tenkt at det er for de viderekomne. De ressurssterke. Eller for dem som ikke finner seg til rette i skolesystemet. Men plutselig smalt det! Verden ble truet av virus, og ordet ble en del av dagligtalen. Helt vanlige foreldre ble vertskap for hjemmeundervisning. Vi slipper jo å stå for undervisningen selv, men vi får likevel en viktig rolle. Vi skal få unger i ulike aldre til å sitte rolig og å gjøre det de skal, uten å krangle. Og det skal skje mens vi lurer på om verden har gått helt av skaftet, og frykten gjerne sitter som en klo i magen. «Nå er det helt galehus her!» sukket en firebarnsfar jeg snakket med. «Kaoset er fullkomment og adrenalinet i ferd med å koke over.» I tillegg bekymrer mange seg både for gjennomføring av egen jobb og kanskje også for familieøkonomien. Vi fikk ikke tid til å forberede oss, til å gjøre research eller å planlegge, da dette ble kastet på oss.
Hva gjør vi når det uforutsette skjer? Bibelen er tydelig: «Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.» (Sal 37,5) Mange av oss har ellers hatt en temmelig trygg og forutsigbar hverdag der vi ikke har trengt å stole på Gud i særlig stor grad. Bruk derfor denne tiden til å sjekke om bibelverset faktisk stemmer. Be for én og én utfordring som dukker opp. Ja, oppleves livet kaotisk, be for time for time gjennom dagen. Og du trenger ikke lange setninger og fine formuleringer for å gjøre det. Nei, et sukk er nok. Kanskje Gud lærer oss ett og annet om sin trofasthet? At han bryr seg om både små og store ting i vår hverdag? Involver gjerne hele familien i å be og å finne gode løsninger. Planlegging er ofte de voksnes domene. Men det er utrolig hvor konstruktive og løsningsorienterte barn kan være når de blir involvert. Og hvor omsorgsfulle de er når vi våger å vise vår svakhet. Kanskje er det barna som takler det uforutsette aller best? På den måten kan korona-krisen plutselig bli en tid for tro, tillit og for å styrke familiebåndene.
Alt det som skjer rundt oss akkurat nå, kan oppleves som skremmende både for store og små. Hva er farlig og hva er ikke? I tillegg har mange planer gått i vasken. Kanskje vi har måttet avlyse ferien? Eller hyggelige ting vi gledet oss til? At vi er avskåret fra kollegaer, venner og fellesskapet i skole og barnehage forsterker gjerne det hele. Det er derfor viktig å forsøke å finne lyspunktene. Hvis vi har anledning, er dette ypperlig mulighet til å sette ned tempoet og å kose oss litt ekstra. Ellers kan frykten og skuffelsene legge sitt grå teppe over dagene. Vi bør gjøre noe vi elsker og som gjør oss glade. Og mulighetene er mange. Lag hus under bordet. Dra på piknik på badet. Kle dere ut. Les høyt for hverandre. Se en god film. Spill brettspill. Spill yatzy med venner over Facetime. Dans, legg inn en treningstime eller allsang i stua. Ja, her er det bare fantasien som begrenser. Og all den tida vi nå har sammen er også en ypperlig anledning til å dele tro. Les i Bibelen sammen, les gode bøker eller prat sammen. Lag bønnestasjoner, eller finn noe dere kan gå sammen og be spesielt for. Mange menigheter har lagt ut gode ressurser som kan være til hjelp. Chris Duwe sender for eksempel kristen familie-TV hver dag på Facebook og YouTube kl 12.00.
Da Jesus var død, stengte disiplene seg inne og satt bak låste dører. De var redde og fulle av forvirring. Men plutselig sto Jesus der, midt iblant dem. Han hadde stått opp av graven. De kunne ta på ham og stikke fingrene inn i sårene hans. Det feide all angst og tvil til side. På samme måte er han der i våre hus og stuer. Han ser vår angst og uro, og ser våre bekymringer. Og han hilser oss med de samme ordene som disiplene fikk høre: «Fred være med dere!» (Joh 20,19b) Jesus har kontroll, midt i alt det usikre og uforutsette. Han har fått all makt i himmel og på jord, og har alt i sine allmektige hender.
